AktivBad SülzeByen Bad SülzeFDZFamilieFischland/Darß-ZingstKultur og nytelseMonumenter og severdigheterOpplevelsesorientertPOI basic entry: Ytterligere funksjonerPOI-baseoppføring: KategorierPasser for familier med barnProduktlinjerRecknitzdalenTMVTMV-målgrupperVest-Pommernfamilievennliginteressepunkterto-mv.de

Torvkjerrer fra Sülze-saltverket

Bad Sülze · 54.1127° N, 12.6614° E
Torvkjerrer fra Sülze-saltverket

Vogn på skinner – med denne ble det tidligere hentet torv fra de omkringliggende myrene som brensel for å fordampe saltløsningen.

Med disse vognene ble torvskivene fraktet av torvskivekvinnene fra prammen ved Recknitz, noen hundre meter herfra, til fyringsstedet. Saltverket slukte millioner av torvskiver for å koke saltet. Disse ble hovedsakelig hentet fra Langsdorfer-myra. Her arbeidet 200 mennesker gjennom sommeren. Klokka 6 om morgenen dro de ut til myra før daggry. Her ble torven først stikket ut for hånd. Først senere fikk de stikkemaskiner som gjorde arbeidet lettere. Menn og kvinner arbeidet sammen. Mannen stakk torven, og kvinnen fraktet den på tralle til tørkeplassen. Ved godt vær var den oppstablede torven tørr på seks uker. Men ve dem hvis det var et vått år. Arbeiderne i myra ble gjennomvåte helt inn til huden og måtte finne ut hvordan de skulle få klærne tørre igjen til neste morgen. Hver 14. dag kom distriktsdommeren til myra for å godkjenne arbeidet. Lønnen ble alltid utbetalt på lørdag.

Torvvognene ved Saline Sülze i Bad Sülze er et imponerende vitnesbyrd om den historiske saltutvinningen i Mecklenburg-Vorpommern. På smale skinner rullet disse små vognene en gang utrettelig frem og tilbake – lastet med torvklumper fra de omkringliggende myrene, som ble brukt som brensel for saltverket.

Torv fra Langsdorfer-myra til saltverket i Bad Sülze

Torven ble hovedsakelig utvunnet i Langsdorfer-myra. Om sommeren arbeidet opptil 200 mennesker hardt der under åpen himmel. Allerede klokka 6 om morgenen begynte myrarbeiderne sin lange arbeidsdag: Mennene stakk først torven for hånd, senere ved hjelp av stikkemaskiner, mens kvinnene fraktet torvskivene til tørkeplassen. Ved godt vær var torven tørr og klar til bruk etter omtrent seks uker – et vått år gjorde det allerede tunge arbeidet enda mer slitsomt.

Fra Recknitz til Hitzhals – torvskivenees vei

Med pram ble den tørkede torven fraktet over elven Recknitz, noen få hundre meter fra dagens utstillingssted, til nærheten av saltverket. Der overtok de såkalte torvinnskjøverne arbeidet: De fraktet torvklossene med vognene til Hitzhals ved fyringsstedet, hvor millioner av torvklosser ble brent for å få saltlaken til å koke og til slutt bli til salt. Hver 14. dag kom distriktsdommeren til myra for å godkjenne det utførte arbeidet – arbeiderne fikk alltid lønnen sin på lørdag.

Bad Sülze – saltets historie ved Østersjøkysten i Mecklenburg-Vorpommern

Bad Sülze ligger i hjertet av Mecklenburg-Vorpommern, ikke langt fra Østersjøkysten og halvøya Fischland-Darß-Zingst. Den som reiser rundt i regionen og allerede har besøkt hansabyen Stralsund, Greifswald eller nasjonalparken Vorpommersche Boddenlandschaft, finner i Bad Sülze et autentisk tillegg: et stykke levende næringshistorie som viser hvor tett knyttet mennesker, myr og hav var til hverandre i det tidligere Mecklenburg.