Gamle artillerikaserner

Artillerikasernen i Schwerin, som ble bygget mellom 1856 og 1861, representerer stilen til middelalderens festningsbygninger og er et slående eksempel på 1800-tallets militærarkitektur. Den eksponerte beliggenheten på Ostorfer Berg og den arkitektoniske utformingen understreker monarkiets politiske stabilitet i en tid preget av sosiale omveltninger. Schwerin har vært hovedbase for den mecklenburgske hæren siden midten av 1600-tallet. Da det ble besluttet å flytte residensen til delstaten Mecklenburg fra Ludwigslust til Schwerin, ble også vaktbataljonen stasjonert i byen. Allerede i 1816 ble det stilt krav om en kaserne, men gode ting tar tid. Først i 1856 begynte man å bygge, og kasernen sto endelig ferdig i 1861. Utvidelsen av garnisonsområdet ble også prioritert i forbindelse med planleggingen av nye bygninger og utvidelser av residensen i Schwerin. Monarkiets beskyttelse og militære suverenitet måtte representeres på en effektiv måte i residensen. Symbolske visuelle akser mellom slottet, den gamle hagen og kaserneområdet var avgjørende for valget av byggeplass. Elementer fra middelalderen og renessansen er kombinert i de typiske historistiske bygningene - etter modell av prøyssiske kaserner fra 1800-tallet. Som et monumentalt trefløyet kompleks med utadvendte fasader presenterte den nye kasernebygningen seg imponerende for byen. Representative hjørnetårn og en treakset utkraging i midten danner den delen av bygningen som vender ut mot innsjøen og danner den endelige bakgrunnen for slottshagen. På denne måten ble det tatt hensyn til boligkompleksets overordnede arkitektoniske komposisjon med en direkte visuell referanse til og fra slottet. Den gamle artillerikaserne regnes for å være en av de største planlagte kasernene fra 1800-tallet i Mecklenburg. Bygningen ble tegnet av militærarkitekten Ludwig Wachenhusen. I første etasje var det plass til opptil 100 hester, vogner og kanoner. Rommene i hjørnetårnene var reservert som leiligheter for offiserene og deres familier. I den hvelvede kjelleren lå kjøkken og spiserom, vaskeri, vaskerom, styrhus og tilleggsrom. Loftsrommene ble brukt som tørkerom og som sovesaler under manøvrer. Stilen Ensemblet er utformet i stil med middelalderens festningsbygninger, forsvarsverkene til et fort. Dette gir bygningskomplekset med sin beliggenhet på Ostorfer Berg en spesiell visuell og bymessig betydning. Arkitektonisk er det en slående likhet med arsenalet i Pfaffenteich, som ble bygget mellom 1840 og 1844. De prøyssiske takhimlingene og den forskjøvne brukssekvensen inne i kasernen finner man ellers bare i Görlitz-kasernen og arsenalet i Wien. Artillerikasernen i Schwerin er i så måte en av de siste fullstendig bevarte bygningene av denne typen.